Toppturen - Smørstabbtindtraversen mot klokka

Tekst: Steffen Fjelldal

8 topper skal besøkes. Sognefjellet er nattestengt mellom kl 2000-0800. Det er søndag og vanlig arbeidsdag mandag. En overnatting i forsete på Subaruen til Dag utenfor Krossbu er lite aktuelt. Værmeldingene er ypperlige, kaldt i lufta, liten bris og knall sol.

Smørstabbtindtraversen med ski som fremkomstmiddel er en av de turene som har stått på blokka i mange år. Både Dag Jørund Vik og jeg har besøkt toppene før både på ski og til fots, men den fulle traversen har vi aldri prøvd. Litt ut av det blå fikk vi nå sjansen. Jeg skulle likevel til Jotunheimen og lufte skinnet og hadde søndagen åpen, siden jeg ble bedt om å ta fri fra de vanlige familiepliktene. Tilfeldigvis hadde vi de samme turplanene. 

Komplett skitur

Smørstabbtindtraversen byr på alt du måtte ønske deg om du liker ferdsel i bratt lende med ski, du kan forvente stilig miksklatring, meget luftige ryggtraverser, bratte renner, store flanker og en aldeles uslåelig utsikt. 

Forberedelsene

Vi ville gå turen mot klokka, det vil si start på Kalven (2034 moh), klatring opp på Skeie (2118 moh), ryggtravers til Veslebjørn(2151 moh), fortsette over Bjørneggen fra Veslebjørn til Bjørnungen (2110 moh), deretter traske opp på Sokse (2189 moh), Sauen (2077 moh) og Kniven (2133 moh), for å så avslutte med Store Smørstabbtind (2208 moh). Enkelte velger også å ta en avstikker opp på Storebjørn (2222 moh). 

Vi overnattet på min svigerfar Gaute sin hytte nederst i Leirdalen. Der pakket vi med oss så lite som mulig av det vi mente vi hadde bruk for. Sekken ble ikke så verst vektmessig, selv om de letteste skia lå igjen på Oppdal.  

Dagens første solstråler over Store Smørstabbtind som er turens siste topp. Foto: Steffen Fjelldal

Turen

I og med at bommen ved Bøvertunvatnet var stengt fram til klokka åtte, ble det ingen alpin start, vi satte klokka på halv sju med planlagt avreise halv åtte. Når vi kom fram til Bøvertunvatnet var bommen åpen og dermed lå vi 15 minutter før skjema. 

På tur opp mot Kalven, vi ser her klatringa opp mot Skeie. Foto: Steffen Fjelldal

Fra Krossbu går turen opp på Kalven via Leirbreen, vi går rolig og gjør unna den første delen på ca 1 time og 45 minutter. Fra her skal vi holde oss i omtrent 2000 meters høyde resten av dagen. 

Videre fra Kalven følger vi ryggen til Skeie, snøen er fast og fin klatringa ser svært innbydende ut. Vi tar en matbit mens vi racker opp. Deretter kommer vi raskt i gang med klatringa, som til tider kan være utfordrende nok med lange ski på sekken. Ruta inneholder en del delikate flytt på svaaktig stein og porøs blomkål denne dagen. Heldigvis er det forholdsvis greit å sikre. Vi gikk den som to taulengder.

Steffen på første taulengde. Foto: Dag Jørund Vik

Fra Skeie følger vi den nydelige ryggen videre mot Veslebjørn. Ryggen er stupbratt på sørsiden, mens på nordsiden er det mulig å benytte flankene ned mot Leirbreen. Vi kommer oss dermed raskt videre og topper ut på Veslebjørn ca kl 13.

Dag Jørund på andre taulengde opp til Skeie. Foto: Steffen Fjelldal

Ryggen videre fra Skeie mot Veslebjørn. Foto: Steffen Fjelldal

Vi er spente på om den beryktede Bjørneggen ser grei ut. Vi tar en god avgjørelse, graver oss ned på stein, får rigget et kreativt rappellfeste og kommer oss ned på eggen. Dermed slapp vi å vurdere dette noe mer, så nå var det bare å komme seg over. Eggen er en magisk, snødekt, smal og fremstår som en mur mellom Leirbreen og Bjørnbreen.

Fra toppen på Veslebjørn, mot den mektige Smørstabbreen og Hurrungane i vest. Foto: Steffen Fjelldal

Sikringsarbeidet på den smaleste delen av eggen er krevende. Vi må frem med spaden og grave fram faste punkter supplert med provisoriske “sikringsgroper”. Tiden går, men vi kommer oss over den svært luftige ryggen på en trygg måte. Steika moro! Fra her snap`er jeg til kona, men får merkelig nok ikke respons. 

Steffen på vei ned rappel fra Veslebjørn. Foto: Dag Jørund Vik

Dag Jørund er ferdig med å etablere seg på Bjørneggen. Foto: Steffen Fjelldal

Steffen har lagt Bjørneggen bak seg. Foto: Dag Jørund Vik

Fra toppen av Bjørnungen pakker vi ned det meste av klatreutstyret og spenner på oss skia.  Vi er raskt nede i Bjørnskardet som er en naturlig rasteplass. Klokka er blitt tre, kommer vi i mål i tide? Det er fortsatt fire topper igjen, der det knyter seg litt spenning til om det blir for varmt i vestsida på Storebjørn. 

Det har vært folksomt på Sokse. Noen av de sist besøkende var på vei ned da vi skulle begynne på renna. Fordelen var at vi fikk toppen alene og god plass til å kjøre ned igjen på ski. I enden på renna er det bare å holde høyden og sikte seg inn på Sauen. Nok en gang av med sekken og feller på. Fra her er det kort vei til toppen av Sauen. Ikke lenge etter står vi på toppen og kan studere ruta videre. Spesielt vestsida på Store Smørstabbtind ser spennende ut. Vi kan krysse av seks av åtte topper. 

Dag Jørund vei opp siste del av renna på Sokse. Foto: Steffen Fjelldal

Noen fine svinger ned fra Sauen og ned på breen fører oss direkte til innsteget på Kniven. Ski på sekk og grei vassing til topps. Føttene er ikke like raske som tidligere på dagen, men vi klarer å holde hjula greit i gang. Skikjøringa ned fra Kniven gir brattkjøring i eksponert terreng. Det er fin vårsnø, så det føles veldig greit. 

Dag Jørund med 6 av 8 topper unnagjort. Foto: Steffen Fjelldal

Steffen fra Sauen mot Kniven og Store Smørstabbtind. Foto: Dag Jørund Vik

Vi er fortsatt usikre på Store Smørstabbtind. Rekker vi det tidsmessig, med tanke på at bommen stenger klokka åtte? Er det trygt nok å begi seg videre? Det kommer ned en del plastret snø fra de bratte veggene rundt oss, men det er ingen andre større ting som rører seg. Vi bestemmer oss for å gi det ett forsøk og vil bedømme forholdene litt på nærmere hold. 

Dag Jørund på vei opp renna på vestsiden på Store Smørstabbtind. Foto: Steffen Fjelldal

Etter en rask travers forbi de bratte klippene under Store Smørstabbtind, står vi på en ryggformasjon midt i sia og ser opp. Over oss er det ca 250 høydemeter til toppen. Det er ingen tvil om at sola har tatt godt tak og vi er i eksponert terreng. Vi kjenner på snøen og finner ut at det er god stegsnø. Avgjørelsen blir tatt og vi gønner på opp flankene og inn i en renneformasjon som tar oss helt opp på toppryggen.

Steffen på vei opp de siste meterne mot toppryggen på Store Smørstabbtind. Foto: Dag Jørund Vik

På ryggen kan vi puste lettet ut og senke skuldrene igjen. Fra her er det en liten sjarmøretappe til topps. Klokka er nå kvart på sju, vi har vært i skistøvlene i snart 11 timer. Vi tråkker ned i bindingene og kjører fra toppen, et lite stykke ned på nordryggen lurer vi oss inn i vestsida og får noen deilige svinger ned på Leirbreen.

Utsikten fra Store Smørstabbtind trenger vel ingen beskrivelse... Foto: Steffen Fjelldal

Vi er tilbake ved bilen etter 11 ½ time og passerer bommen 20 minutter før den skal lukkes for dagen.