Kom i gang med tradklatring
Har du muligens blitt nysgjerrig på klatring utendørs etter en lang vinter med innendørs trening på plastikkgrep? Mange klatrere har en del erfaring på boltede ruter før de etter hvert forsøker seg på kileklatring. Andre gjør aldri det spranget. Men hvis tørre og solvarme klipper på naturskjønne steder virker forlokkende, og kanskje ønsker du å ha mer fokus på opplevelse og tur enn idrettsprestasjon i klatringen din, så kan tradklatring definitivt prøves. Og tradklatringen kan selvsagt gjøres på høyt prestasjonsnivå også. Når en har øvd seg litt. Prøver du klatring med plassering av egne sikringer får du fort kjenne på et ekstra “alvor” og hva som kan gå galt. Derfor er det lurt å tilnærme seg denne delen av klatresporten med en viss margin når det kommer til vanskelighetsgrad på ruter.
Veien videre til fjellet
Tenk sikkerhet. Meld deg på et kileklatring-kurs. Kurset vil gi en gjennomgang av sikre taulagsrutiner og hvordan du plasserer gode mellomforankringer. En del av kursinnholdet handler gjerne om enkle metoder for kameratredning. Det arrangeres også egne kameratredningskurs som tar for seg dette temaet i et mer utfyllende pensum som også anbefales. Ta kontakt med din lokale klatreklubb eller sjekk nettsidene til Norges Klatreforbund for å skaffe deg oversikt over hvor nærmeste kurs holdes.
Les ei instruksjonsbok for klatring. Her kan du fange opp nyttige veiledninger og tips som du ellers kanskje ikke ville tenkt på?
Se utvalget av instruksjonsbøker her
Begynn i det små
Finn en kort og overkommelig en til to-taulengders rute hvor du og din makker har marginer på klatregraden. Sørg for å stå godt når du plasserer mellomforankringer (kiler og kamkiler), slik at du i ro og mak kan teste ut forskjellige sikringsmidler og se hva som passer best til risset eller lommen du har foran deg.
For å se hvordan en mellomforankring oppfører seg ved belastning, er det både artig og nyttig å prøve ut enkel aid-klatring på din lokale klippe. Dette er en type klatring som tradisjonelt brukes ved bestigning av storveggsruter hvor friklatring vanskelig lar seg gjøre. Ved hjelp av taustiger klatrer man seg fra sikring til sikring og henger igjen noen sikringer til mellomforankringer. Her belastes alle sikringene underveis og du vil få en idé om hvordan hver enkelt plassering responderer under din kroppsvekt. Eventuelt kan man bare stå på bakken og prøvebelaste sikringer rett over bakken, ved hjelp av en fotslynge eller lignende.
Taulagsrutiner
Ha gangen i taulagsrutinene mellom deg og din makker klar før dere starter på ei lengre rute i fjellet. Avklar hvordan dere skal kommunisere med hverandre fra standplass til standplass. Bruk gjerne rykksignaler med tauet eller pålitelig radiokommunikasjon. Roping kan blåses bort av vinden og overheng i fjellet kan hindre deg fra å høre beskjeder. En god rutine her vil spare dere for mye tid og irritasjon.
Det finnes ingen fasit på hvilken måte rykksignaler skal utføres, men hold dette så enkelt som mulig slik at misforståelser ikke kan oppstå. Mitt tips er å holde seg til et signal som består av tre tydelige rykk. I praksis kan det se slik ut:
- Ut fra standplass A: Klatrer 1 leder lengden mens klatrer 2 sikrer fra standplass A. Klatrer 1 ankommer hylle hvor han/hun ønsker å opprette standplass B. Ingen muntlig kommunikasjon oppnås mellom standplass B og A. Klatrer 1 setter 3 uavhengige sikringer og utligner disse med en cordelette-slynge til et felles forankringspunkt og kobler seg selv til dette forankringspunktet med en standplasslynge. Klatrer 1 (standplass B) gir signal til klatrer 2 (standplass A) ved å gi tre tydelige rykk med tauet. Klatrer 1 registrerer signalet og tar klatrer 2 ut av sin taubrems. På dette tidspunktet står begge klatrerne trygt sikret på hver sin standplass med sine respektive standplasslynger koblet til sikre forankringspunkt, og det er ingen fare forbundet med at klatrer 1 tar klatrer 2 ut av sin taubrems.
- Klatrer 1 (standplass B) avventer ca. 15 sekunder til klatrer 2 (standplass A) er ferdig med å ta klatrer 1 ut av sin taubrems. Klatrer 1 kobler tauet inn på sin taubrems og henger den i guidemodus inn på felles forankringspunkt på standplass B og tar inn ev. slakk på tauet gjennom taubremsen. Klatrer 1 gir et nytt signal til klatrer 2 ved å gi tre tydelige rykk med tauet. Klatrer 2 registrerer signalet og kobler seg selv ut av felles forankringspunkt på standplass A og rydder deretter ned standplassen. Når klatrer 2 er klar til å klatre gir han/hun signal til klatrer 1 ved å gi tre tydelige rykk med tauet. Klatrer 1 registrerer signalet og kvitterer med tre tydelige rykk tilbake. Klatrer 2 begynner å klatre mens klatrer 1 tar inn slakk på sin taubrems fortløpende til klatrer 2 er ankommet standplass B. Klatrer 2 sikrer deretter seg selv til felles forankringspunkt på standplassen med sin egen standplasslynge.
- Repeter prosedyre til standplass C.
I fjellet er det både praktisk og sikkert å klatre med to tau samtidig, såkalte halvtau. På denne måten kan du enkelt unngå taudrag ved å legge to parallelle tau-linjer, framfor ei sikksakk linje med bare et. Og så har du dobbel så lang rappellmulighet kontra bare et tau, om uhellet skulle være ute.
Det er utrolig hendig å bruke sikringsbremser med guidefunksjon. Denne funksjonen gjør at du hands-off kan spise matpakka di mens du sikrer 2. og 3. klatrer som kommer etter deg. Disse brukes i kombinasjon med to låsekarabinere. Med taubremsen montert i guidemodus på toppen av ei taulengde, vil den autolåse dersom 2. eller 3. klatrer skulle falle.
Se sikringsbremser med guidefunksjon her
Husk alltid kameratsjekk av innbindingsknute, taubrems og sele!
Hva har Joakim med i sekken
Ta med riktig utstyr og klær. Husk at du nå skal til fjells og retur til den koselige sofaen kan være timesvis unna. Ta derfor høyde for skiftende vær og uforutsette behov for å snu! Varme klær og ekstra utstyr for å kunne rappelere av veggen, er et must å ha med seg i sekken. Skulle man måtte tilbringe natta i veggen er det gull verdt med en bivy bag som uansett bør pakkes med om det skulle være noen som er så uheldig og skader seg.
Hva har Joakim på selen sin
Når du skal tilbringe en hel dag i fjellveggen er det viktig at du har god oversikt på hva slags utstyr du klipper på klatreselen. Joakim viser deg her hva han har med seg for en dag i fjellveggen. Husk at dette ikke er noen fasit for alle ruter, så sjekk alltid med den aktuelle topoen om det er noen utstyrsanbefalinger til ruta du skal klatre.
Hjelm er det viktigste utstyret du bruker ved fjellklatring. Hjelmen beskytter deg mot fallende gjenstander (stein, kamkiler, snusbokser etc.) og vil ta av for et slag om du skulle være uheldig å vippe rundt ved et fall. Jeg anbefaler å bruke en hjelm som dekker godt nedover sidene og har et solid plastskall ytterst. Dette gir hodet best mulig beskyttelse og vil tåle misbruk bedre om du kjører hjem fra klatreturen med hjelmen slengende rundt i bagasjerommet.
På dager i fjellet hvor du har på deg klatreskoa i timesvis, er det komfort som står i fokus fremfor tekniske egenskaper. Har du en sko med borrelås også er det enkelt å lufte tærne på standplass. Sko til klatring i fjellet trenger du ikke å velge alt for trange, da det som oftest ikke er i fjellet man sprenger grensene for hva som personlig er teknisk mulig å klatre.
Se utvalget av klatrehjelmer her
