Maksimer ytelsen på stisykkelen – Slik får du mest ut av sykkelen din
Ramma er det viktigste på sykkelen
Det viktigste på en sykkel er ramma. Det er rammen som i størst grad påvirker kjøreopplevelsen, enten du sykler sti, grus eller terreng. God geometri og et velfungerende demperoppheng er selve grunnlaget for en trygg og leken sykkelfølelse.
Når du skal velge sykkel, vil du ofte finne samme modell med både aluminiumsramme og karbonramme. Forskjellen ligger først og fremst i pris og vekt. En karbonramme er lettere og dyrere, mens en aluminiumsramme gir mye verdi for pengene.
Velger du aluminium, kan du ofte få bedre komponenter – som gir, bremser og dempere – til samme pris. For mange vil dette gi en bedre totalopplevelse på sykkelen.
Når det gjelder gir og bremser på moderne sykler, er nivået generelt høyt. De fleste systemer i dag er mer enn gode nok til aktiv bruk i terreng og på sti.
Har du allerede en sykkel? Da handler det ikke nødvendigvis om å kjøpe nytt – men om å få mest mulig ut av det du har.
Dekkvalg – den viktigste oppgraderingen på sykkelen
Sykkeldekk er en klassisk slitedel, og kanskje den viktigste oppgraderingen du kan gjøre på sykkelen din. Det har kanskje ikke samme “bling-faktor” som karbonkranker, men riktig dekk til terrengsykkel har enorm påvirkning på grep, kontroll og kjøreglede. Heldigvis er det heller ikke spesielt dyrt å oppgradere dekk, sammenlignet med mange andre komponenter.Når du skal velge terrengsykkeldekk, bør du gå for en mykere gummiblanding og tydelige sideknaster. Dette gir bedre grep i svinger og mer kontroll i teknisk terreng. I tillegg vil dekk med litt større volum – for eksempel 2,4–2,5 tommer brede dekk – gi bedre flyt og tryggere egenskaper nedover.Større dekk gjør det også mulig å kjøre med lavere dekktrykk, noe som gir økt komfort og bedre kontakt med underlaget.Et populært valg innen dekk til stisykkel er modeller fra Maxxis. Personlig favoritt er Maxxis Minion DHF TR EXO Plus bak og Maxxis Minion DHF TR foran – en kombinasjon som gir svært godt grep og forutsigbar følelse på sti.
For meg så holder det med EXO+ casing til den stisyklingen jeg holder på med til daglig, i tillegg så har jeg blitt for dårlig form for å drasse med meg den ekstra vekten opp.. Men om det er veldig steinete der du bor og sliter med punkteringer kan det være greit å gå for DD casing, spesielt på bakhjulet.
Slangeløst oppsett
Jeg setter alltid opp dekkene på syklene min tubeless. Om felgene allerede er ferdig teipet er det superenkelt å sette de opp slangeløst. Alt du trenger er guffe og ventiler så er du i gang.
Husk å kjøpe deg Muc-Off Glue Remover for å ta bort guffesøl. Ingen sykler ser spesielt bra ut med lim på ramma.
Velg riktig dekktrykk
Dette er noe av det viktigste i set-up’en din. Hvor mange psi du har i dekka vil bety mer enn all verdens oppgradering av gir og italienske karbonhjul. Kjøp deg en god dekktrykksmåler først som sist, det er i alle fall mye mer verdt enn å oppgradere til karbonstyrer eller karbonkrank. Alternativt kan du investere i en digital gulvpumpe. Jeg bruker en digital gulvpumpe før jeg drar hjemmefra på tur. Jeg er ca 80kg. Og kjører med 24 psi foran og 26-28 psi bak(tubeless) til litt røff stisykling, litt mer bak pga. at bakhjulet får mer juling og for å slippe å vrenge dekket av felgen i de krappeste svingene. Til lette rittdekk for maraton og rundbane kan du kjøre litt høyere (rundt 5-8 psi mer), men mange pumper dekkene for harde her også.
Invester i en god dekktrykksmåler, alternativt en digital gulvpumpe.
Sette opp dempere riktig
Dempere er en annen del av sykkelen som virkelig kan utgjøre en stor forskjell. Selv den råeste demperen fungerer dårlig om den ikke er riktig oppsatt. Her er det aller mest elementære (i prioritert rekkefølge):
Sett riktig lufttrykk på dempere
Sett riktig sag først som sist. Sag er hvor mye demperen siger sammen med rytteren på sykkelen. En enduro- eller utforsykkel skal sige 20-30% ned i vandringa når rytteren står i kjøreposisjon på sykkelen. Da kan det være greit å ha 25-30% bak og litt hardere oppsett fremme. Jeg bruker omtrent 20-25%. Bruk gummiringen på demperbenet eller det ene gaffelbenet til å måle med. Få gjerne en kompis til å støtte deg opp og skyve på plass gummiringen når du står i riktig posisjon. Regn ut hvor mye den skal sige sammen, og mål med et målbånd. Pump i eller slipp ut luft til du har et riktig oppsett. Noe som betyr du enten må ha ei demperpumpe, eller få hjelp fra en faghandel. Cane Creek Shock Pump, Fox og Rockshox sin er de beste(de er også, så å si identiske), er man fintfølende på oppsettet duger det ikke med en pumpe med et dårlig manometer. Husk også å utligne trykket fra positiv til negativt luftkammer en gang innimellom når du fyller luft, det gjør du ved å komprimere demperen forsiktig til du hører luften utligner seg. Har du funnet riktig lufttrykk, så anbefaler jeg å skrive det ned!
Har du fjærdemper, så bør du bytte til den fjæren du trenger for å få riktig sag.
Det kan være litt knotete å måle korrekt sag, så få en kompis til å hjelpe deg. Se videoen her for hvordan Snorre og Trygve setter sag:
Oppsett av returdemping
Returjusteringen skal alltid justeres etter at du har fått til riktig sag. Da trykket i luftfjæra har direkte sammenheng hvor raskt demperen spretter opp igjen. Returdemping kan kanskje forklares som “demping av spretten”. Når du lander etter et hopp på sykkel, så vil du ikke at den skal sprette opp igjen som en sprettball.
Det er det returdempinga som skal kontrollere. Du vil ta bort spretten, samtidig som du vil at demperen rekker å strekke seg ut og være klar for neste støt. Retur er stort sett et rødt justeringshjul på de fleste dempere, og jo mer du skrur den med klokka, til tregere vil den strekke seg ut igjen etter å ha blitt trykket sammen. Den har som regel klikk som indikerer hvor langt du har skrudd. For å få en følelse for hva returjusteringen gjør med demperen så kan du begynne med å skru helt inn (mot klokka) kjenn etter hvor treg den er for så å skru helt ut igjen for å kjenne hvordan den blir da. Finn en mellomposisjon som du tror kan fungere for deg.
Returdemping hindrer deg å sprette som en sprettball i landinga.
Prøv å få til et balansert oppsett, dvs. at demperne er ca. like raske foran og bak.
Oppsett av kompresjonsdemping
Hvis du har fått nok å tenke på med demperne, kan du nå hoppe videre ned til bremser nedenfor!
Nå begynner det å bli avansert, og ikke alle sykler har disse innstillingene (heldigvis). Har du én kompresjonsskrue, så er det lavhastighetskompresjon. Har du to så er det lavhastighets- og høyhastighetskompresjon. Kort fortalt, så er kompresjonsdemping hvor mye motstand demperen gir mot å bli komprimert avhengig av hvor fort den komprimeres. For å prøve å gi noen litt forenkla tips til oppsett.
Lavhastighetskompresjondemping (low-speed compression eller LSC) vil gjøre at sykkelen holder seg høyere i vandringa når du kjører svinger etc, men den blir litt mindre følsom på småslag. Har du denne bryteren kan du starte med kun et fåtall knepp opp fra helt mot klokka.
Høyhastighetskompresjonsdemping (high-speed compression eller HSC) styrer hvor mye motstand demperen gir når du får et skikkelig slag eller ei hard landing. Å skru denne med klokka, vil gjøre demperen mindre “plush”, men gi mere motstand mot å bunne demperen. Du behøver bare å skru på denne dersom du opplever å bunne demperen selv om du har riktig sag.
Hvis du vil ha enda mer info om kompresjons-innstilling, kan du fortsette å lese nedenfor. Ellers er det en ny anledning til å hoppe ned til bremser.
For å få en opplevelse av hva kompresjonsdempinga gjør, så anbefaler jeg å sykle en sti du kjenner godt, for så å skru kompresjonsdempinga helt av deretter ta en ny tur og makse samme innstilling. Da vil du kjenne stor forskjell, og forstå litt mer hva denne innstillinga gjør. Om du vil gå grundig til verks og finne sweetspoten for deg, vil jeg anbefale å ikke skru på mer enn en ting om gangen. (Om du har tatt ut 2psi fra dekkene, skrudd 3 klikk på rebound, og finjustert litt på kompresjon samtidig, er det vanskelig å si hva som gjorde utslaget på forandringen i sykkelen. Du har ingen aning hva som gjorde sykkelen bedre/dårligere.)
Grunnleggende oppsett av bremser
Disse bør bare funke. Basic oppsett er å sette hendlene passelig langt fra håndtaka, slik at det kun er naturlig å bruke pekefingeren på hendelene. Det er nemlig nok, og lar deg holde styret mer kontrollert.
Opplever du at punktet hvor bremsene “tar” er forskjellig for hver gang du trykker hendelen, i alle fall når du har syklet litt, så har du luft i systemet. Da bør du sørge for å få luftet bremsene! Du trenger da et luftesett for å gjøre dette. Du må også følge med bremseklossene, og passe på å bytte når selve bremsebelegget er under 1 mm tykt. Bremser du bort alt belegget, så vil bremsene til slutt ha lite eller ingen kraft (og det kan være skummelt i seg selv). I tillegg ødelegger du også selve bremseskiva.
Basic oppsett er å sette hendlene passelig langt fra håndtaka, slik at det kun er naturlig å bruke pekefingeren på hendelene.
Vedlikehold av gir og drivverk
Dette er som sagt ikke det viktigste for hvordan en stisykkel er. Men godt justerte gir slites mye mindre. Bytter du kjedet én til to ganger i året, så vil også kassetten vare mye lengre. Du vil også få mindre kjedelyd da et nytt kjede et tightere enn et brukt et. Det er spesielt lurt å bytte kjede ofte med dyre 11- og 12-delte girsystemer. Og for all del; hold det rent med kjederens!
Siden dette kanskje ble langt og vanskelig å henge med på, så kan vi prøve med ei forenkla oppsummering:
Du har betalt så mye for sykkelen din, at du i det minste bør legge bittelitt arbeid i å få dekktrykk og demper-sag riktig. Det er en god start.