Møt Leo Bøe – en av Norges sterkeste klatrere og ny ambassadør for VPG og Evolv
Prosjekt på Shaman wall i Mexico(9a)
Foto: Gustavo Sebastián Gerstner
Har du et sted du kaller hjemme, eller er “hjemme” enhver klatredestinasjon med harde nok ruter?
De siste årene har jeg reist mye og «hjemme» har fort blitt hvor det finnes hard klatring. Jeg er født og oppvokst i Bergen og tilbringer noen uker der hvert år for å se familie. På reise prøver jeg å skape det så hjemmekoselig som mulig i de forskjellige hus, hotell og campingplassene. Oftest leier jeg et sted å bo i nærheten av en tøff destinasjon slik at jeg virkelig kan legge meg til rette og leve godt.
Hva spiser en klatrer som er så sterk og dedikert, men samtidig er på reisefot hele tiden?
Jeg er mest fan av å leie et hus fordi jeg kan være helt selvstendig og lage mat fra grunnen i et ordentlig kjøkken! Det lages sunn og variert mat slik at jeg får alle de nødvendige næringsstoffene. Alt i alt er jeg ikke spesielt streng med dietten min fordi jeg ofte er lett i kroppen som følge av gode mengder med fysisk aktivitet. Det viktigste å være oppmerksom på for meg er bare å ikke kjøpe billig ferdigmat.
Eksempel til en aktiv dag:
Til frokost (helst 1-2 timer før klatring) spiser jeg havregrøt med frukt, nøtter, honning og ulike frø. Og til cragget tilbereder jeg hjemmebakt brød med pålegg eller rester fra grøt sammen med 2-3 frukter. Jeg passer på å spise og drikke nok vann (2-3 liter) ettersom dagene er lange og det er viktig med påfyll. Etterpå spiser jeg alltid en skikkelig middag hvor jeg passer på å ha en god balanse med proteiner, karbohydrater og grønnsaker. Jeg er også veldig fan av å spise en sunn dessert i etterkant og til eksempel kan det være naturlig yoghurt med honning, frukt, havregryn og nøtter.
Vi ser for oss at det kan friste med noe lokal junkfood, eller løvbiff på primusen, hvordan er det med deg?
Ja, absolutt! Det er mye deilig junkfood på reise som frister og jeg tar glede i å prøve! Min måte å ikke la det ta helt overhånd er å ikke gå for mye ut og spise. Maten man lager selv er ofte mer sunn og det er godt å vite nøyaktig hva som er i den. Når jeg har overnattet i fjellet får jeg også til å spise sundt. På primusen eller bålet pakker jeg alltid med noen grønnsaker i aluminiumsfolie som jeg kan hive på! Det smaker utrolig godt!
Hvis du ikke klatret – hva hadde du brukt tiden på da?
Godt spørsmål. Akkurat nå har jeg bare plan A og alt jeg gjør er klatring. Det kan være litt altoppslukende, men jeg elsker å klatre. Det er viktigst er at jeg ikke lar en «dårlig» dag i klatreveggen påvirke selvfølelsen og humøret mitt, og for å være helt ærlig er det vanskelig innimellom, men jeg vet hvordan å takle følelsen. Det er nok mange som kjenner seg selv igjen i dette. I 2019-2020 hadde jeg en sykdom (borrelia) som gjorde at det var vanskelig for meg å klatre uten smerter i leddene. Det var en virkelig tøff tid fordi alt jeg ønsket var å reise rundt omkring i verden med klatring, men kroppen min virket ikke som den skulle. Heldigvis kom jeg sterkt tilbake fra dette. Etter hendelsen har jeg satt enda større pris på at jeg er i god fysisk form og kan leve av å reise verden rundt for å klatre og enn så lenge er det alt jeg ønsker å gjøre!
En klatrer på ditt nivå må jo kanskje ha det slik at “suksessen ligger i detaljene”. Er du opptatt av utstyr, og eksempelvis egenskapene til ulike klatreskomodeller?
Små detaljer blir viktigere når du begynner å pushe deg selv. Det kan være detaljer som beta, taktikk, men også hvilket utstyr du bruker såklart! Med f.eks Evolskoene bruker jeg en flat og stiv sko når jeg klatrer en vertikal vegg med små krystaller til fottak. Man får mer kraft ytterst i tåspissen, men den samme skoen vil ikke fungere like bra i bratt overheng ettersom den ikke har en aggressiv «down turn» tåspiss. Ellers elsker jeg å bruke lette og bevegelige klær og utstyr fordi følelsen på veggen blir så mye bedre. På ruta jeg klatret på bildene bruker jeg Shaman Pro LV siden de er stive og ekstremt gode på små krystall-føtter. Det er 100% mitt våpen for vertikale ruter fremover.
Du har jo vært en mystisk råskalleklatrer de siste 10-12 årene minst, og har sikkert trent forferdelig mye i alle disse årene. Hvis du skulle nevne tre øvelser eller treningsøkter for å beholde 9a-klatreformen best mulig resten av livet, hva ville det vært?
Om jeg bare kunne velge 3 øvelser/økter (utover ren klatring ute) for å fortsette å ha progresjon resten av livet ville det være:
- Støte på harde buldere på systemvegg/spraywall eller kilter-/moon-/tension-board. Gjerne prøve å klatre på buldere som er oldschool og basic.
- Stretching- / mobilitetsøkt.
- Generell styrketrening. Jeg er spesielt fan av slyngetrening hvor man bruker hele kroppen.
Nå jeg er inne i en gym bruker jeg ofte anledningen til å trene det som blir en svakhet når jeg reiser så mye. Utholdenhet får jeg trent godt ute på stein og selv om jeg liker å trene den inne blir det ofte mindre prioritert for meg.
Hvordan balanserer du systematisk trening (campus-, inne-/systemvegg) mot klatring utendørs? Har du en årsplan?
Min trening har lenge vært «følelse» basert og uten skriftlig plan, men jeg sitter alltid på noen ambisiøse mål som driver meg til å trene hardt. Om jeg trener inne er jeg ofte på en systemvegg som kilter eller tensionboard fordi det er buldrestyrken som gjerne holder meg tilbake på ruter ute. Utover det trener jeg ofte basic styrke og mobilitet selv når jeg er på reisefoten.
Buldrer du noe særlig? Hvorfor er du så ekstra oppslukt av lange og vilt harde tauruter?
Jeg buldrer fremdeles mye både ute og inne, men de siste 4-5 årene har jeg virkelig fokusert og spesialisert meg på led fordi det er disiplinen jeg liker aller best. Det er de vanskelige og tydelige linjene som oppsluker meg mest og det er rett og slett fordi de er tøffest. Jeg elsker å utforske alle flyttene og lære meg alle detaljene på en rute. Det kan gå fra å føles utrolig hardt til å være overkommelig og følelsen av progresjon er veldig tilfredsstillende.
Når det jobbes på harde prosjekter over uker og måneder, hvordan takler du dagene der det går trått og du ikke opplever fremgang, og til og med kan føle deg ganske svak, eller er litt skadet?
Jeg har ofte et godt hode for hard prosjektering fordi klatre-gleden min ikke bare kommer fra å sende eller «prestere». For meg er det hele prosessen og problemløsningen som er artig og jeg føler aldri at jeg «burde» ha sendt eller at det skulle ha gått raskere. Det er unødvendig press man selv utsetter seg for. Med harde prosjekter prøver jeg så hardt jeg kan og resultatet kommer som en forfølgelse av det. Da går det ikke så hardt utover meg mentalt om jeg har en økt med mye motgang osv. Om jeg er skadet klarer jeg til vanlig å holde frustrasjoner unna ved å tenke: «Nå har jeg en gylden mulighet til å trene noe annet noen uker fremover».
Mange klatrere på langt lavere nivå enn deg kan slite med redpoint-nerver og tunge tanker før et støt på prosjektet sitt. Hva er dine råd mot slikt? Har du noen triks?
Ja, det er veldig mange som stresser med sendenerver og det kan hjelpe enormt å ta et steg tilbake og spørre seg selv om det er «senden» eller gleden av å klatre som er viktigst. Jeg presterer bedre og har det mye mer artig om jeg fokuserer på å bevege kroppen så godt jeg kan og å ta i alt jeg kan. Det er betryggende å vite at man skal være fornøyd med sin egen prestasjon så lenge man har prøvd alt man kan. Da er ikke «senden» like stor eller overveldende lenger.
Foto: Gustavo Sebastián Gerstner
Du har reist mye og sett mange fete klatredestinasjoner. Hva er dine topp tre klatredestinasjoner?
Jeg har besøkt mange plasser i verden og har noen favoritter! Om jeg måtte velge 3:
- Flatanger, Norge - Aller beste cragget i hele verden! Solid steinkvalitet og harde ruter på en utrolig fin plass som alltid har gode forhold fordi veggen er så bratt at selv hardt nedbør ikke gjør takene våte.
- Ceuse, Frankrike - Utrolig vakker klippe med mange harde ruter. Det er få klipper som har så vakker utsikt.
- El Salto, Mexico - Jeg er veldig fan av klatremiljøet der! Folk er veldig vennlige, maten er god og livet føles chill der. Man har feltene i gangavstand og det er alltid gode klatreforhold.
Hva er drivkraften din til å pushe etter harde bestigninger år etter år? Er du egentlig bare et Youtube-gjennombrudd unna å legge opp som fattig klatrer, og heller bli rik influenser/investor?
Hahaha, litt av et spørsmål! Drivkraften kommer fra klatregleden, men også fra å reise verden og treffe andre mennesker. Det er utrolig gøy å komme til en ny plass og utforske nye harde linjer og bli kjent med de lokale. Jeg ser for meg at det kommer til å drive meg i lang tid! Etterhvert ønsker jeg å lage mer Youtube videoer og dele mer personlig content, men jeg kommer ikke til å ha det som fokus å bli rik eller kjent. Det vil være utrolig kult å kunne dele hva jeg driver med og å kunne inspirere andre.
Det virker som du har strålende kontroll enten du sniker på tekniske vertikale ruter, eller bryter deg opp de bratteste overheng. Hvilken klatrestil mener du egentlig ligger nærmest ditt naturlige talent?
For meg har bratte ruter alltid vært styrken. Det er nok der jeg hører mest hjemme, for jeg blir alltid tiltrukket av det bratteste og villeste. Selv om det er sagt, har jeg i nærmeste tid valgt å klatre alle slags stiler, også sva og vertikalt. Det har vært utrolig kult å utfordre meg selv i forskjellige stiler og klatregrad har ikke betydd like mye ettersom jeg prøver en stil som jeg ikke nødvendigvis mestrer. I Kina var det bratte ruter overalt, men jeg ble tiltrukket av et utrolig tøft sva-prosjekt! Noen ganger prøver jeg linjene som snakker til meg uansett stil.
Hvor mye av suksessen din kommer fra ren styrke versus det å ha et godt hode, smarte strategier, eller evnen til å finne den mest effektive betaen? Det finnes jo mange hodeløse muskelbunter under Kilterboardene der ute. Har du noe oppmuntrende å si til dem?
Min suksess kommer utrolig nok mest fra å utfordre meg selv ute. Flere er langt sterkere enn meg, men tilbringer ikke i nærheten av like mye tid til å ta et steg utenfor komfortsonen på stein. Det er utrolig hva man får til dersom man prøver uten å gi opp over lang tid.
Har du mange hemmelige prosjekter på gang fremover? Noe du kan røpe her og nå?
Jeg har flere store prosjekter, men den viktigste for meg akkurat nå er i Mexico. Der utviklet jeg en storveggsrute og hittil har jeg tilbrakt 2 år på den. Neste år skal jeg tilbake for å prøve igjen og selv om det ikke er sikkert at det går har jeg lyst til å gi alt. Den har 14 taulengder og har 2 stk 9a og en 8c+ pitch i tre ulike stiler. Det er et veldig ambisiøst prosjekt spesielt siden siste pitchen er en tynn vertikal vegg som er vanskelig å kontrollere. Mest sannsynlig kommer jeg til å måtte bosette meg i veggen og prøve den siste taulengden til det går.
Ellers har jeg en utrolig konkurranse-stil rute i Kina som er utrolig fet. Den er 9a/+ med flere dynamiske flytt på utrolig bra stein. Gleder meg til å reise tilbake dit for å prøve på nytt, men første prio er prosjektet i Mexico som har litt samme sesong.
Hvor stor del av en vellykket bestigning vil du si at skyldes ren styrke, og hvor mye skyldes at du har funnet en beta som kanskje ingen andre klarer å bruke?
Det vil alltid være en god kombinasjon og de spiller sammen. Jeg er veldig dyktig til å finne den beste betaen på ruter og bruker smart taktikk til å lykkes med forsøk, men jeg har også en god fysisk form. Alle faktorene spiller inn, men det er meget viktig å være godt trent, for da kan man komme unna med tabber ved å kompensere fysisk.
Noen ganger finner jeg ny beta som kan være banebrytende og gi meg en stor fordel på rutene. Det kan ofte være en no-hands hvile hvor jeg finner en måte å slippe hendene på. Det kan ha stor effekt om jeg finner en hvile midt i et vanskelig parti.
Hva gjør du på hviledager – eller har du noen? Har du andre interesser, eller går det mest i klatring hele veien?
Jeg har mange hobbyer som jeg tukler med på hviledager: Matlaging, sopplukking, content creation, fottur, tøying, osv. Det blir mest klatring såklart, men jeg kjeder meg aldri på en hviledag. Jeg prøver å finne på aktiviteter så jeg slapper av og restituerer godt mellom slagene. Det kan være gøy å bare henge rundt omkring å finne på noe sosialt også, for på mange av destinasjonene møter jeg mange fine folk!
Det har jo versert en del rykter om at du kan komme deg kalkfritt til topps på temmelig harde ruter. Hva er siste nytt om ditt forhold til kalk?
Tidligere har jeg klatret uten kalk. De ti første årene kalket jeg ofte opp på bakken og sprintet oppover. Jeg var rett og slett så ivrig at jeg glemte å kalke. Nå har jeg endret litt stilen min og klatrer saktere med mer fokus på å restituere imens jeg beveger meg oppover og har mer tid til kalking. Utendørs bruker man også betydelig mer tid i veggen og kommer til et punkt hvor man starter å svette mer. I konkurransene før sprintet jeg opp veggen så fort at jeg gjerne ikke fikk tid til å bli særlig svett og da var det en legit taktikk.
Nå bruker jeg kalk fra Rúngne. De har laget en kalk som er utrolig effektiv og det har vært utrolig digg å være sponset av dem. Dette er den eneste kalken jeg har prøvd som jeg vet at jeg liker.
Kontrollspørsmål: Hvis du måtte velge: Aldri tilgang til kalk, eller klatre i litt for romslige utleiesko resten av karrieren, hva ville du valgt?
Jeg hadde helt sikker valgt å klatre uten kalk. Det ville være utrolig vanskelig å klatre i romslige leiesko, men kalk tror jeg faktisk at jeg kunne stått over i mange tilfeller.
Til slutt:
Hvilket råd ville dagens Leo gitt til den 15 år gamle utgaven av Leo når det kom til å satse på klatring?
Det beste rådet jeg kunne gitt meg selv som 15-åring er:
«De beste klatrerne blir best fordi de pusher seg selv mer på ting som er utenfor komfortsonen. Det er da du lærer mest.»
Jeg synes det er utrolig viktig å ikke la seg bli intimidert av ruter som er vanskelige. Man kan bare komme godt ut av det ved å lære en hel haug med ting.
Tre råd til klatrere som er unge, og som ønsker å bli så gode som deg?
- Prøv harde ruter/buldere, prøv noe nytt.
- Du trenger ikke nødvendigvis å være sterkere fysisk for å få til en rute. Du kan lære det å klatre bedre og være smartere.
- Prøv alt du har, for da vil du bli mye sterkere.