Fantastisk klatring i Tirolalpene
Tekst: Mia Kvåle Løvmo / Foto toppbilde: Edelweisswand Rofan tatt av Mia
Studietiden i Trondheim, eller rettere sagt, klatreskolen på Hell og støting i bratta på NTNU-idrettsbyggets svette, støvete buldrerom, var helt topp. Mye tid gikk med til å sjekke yr.no, planlegge trening og klatreutflukter deretter, og til og med ringe lokale arbeidere på bensinstasjonen på Hell for å høre om det er vått på veien. Man blir sterk av å klatre inne, man blir sterk av å klatre på Hell – jeg elsket det. Litt mye tid går kanskje med til å sjekke værmelding, til å stappe tamponger og dopapir inn i rissene og tørke tak som er og blir våte i Trøndelag. Vi prøvde alltid å strekke utesesongen så langt som mulig, noe som førte til neglebitt og banning på prosjektet tross tiltak som sprinting, hopping og tre lag med ull på kroppen. Jeg spiste havregrøt opptil tre ganger om dagen så jeg kunne bruke hver sparte krone til å betale for å komme meg til “syden” på klatreferie med sponsen fra lånekassen (takk).
Etter noen år innimellom studeringen på reisefot i Europa og USA, vokste det en liten tanke i meg om at det kanskje kunne vært artig å prøve å bo et sted hvor utesesongen er litt lengre, hvor sola skinner litt sterkere, hvor regn og våte tak ikke er en del av hverdagen og hvor det florerer i klipper og fjell. Jeg flyttet til Innsbruck i Østerrike og det er et mekka for klatring.
Dette er ikke ment som en blogpost som skal prøve å påvirke en masseutvandring fra Norge til Innsbruck, da jeg tror Norge vil alltid være det beste landet å bo i for de fleste nordmenn, men heller en blogpost om hvor utrolig bra klatremuligheter det finnes her dersom man ønsker å planlegge en ferietur hit til Tirolalpene.
Triumphpforte i Innsbruck med Nordkette i bakgrunnen. Foto: Ragnhild Kvåle Olstad
Hvorfor dra til Innsbruck?
Innsbruck er en relativt liten by nede i en dal omgitt av høye fjell og flotte fjellklipper så langt man kan se. Her kan man gå i fjellet, stå på ski om vinteren og klatre hele året - stisykling og downhill ser jeg også det er mange som driver med. Det er veldig vanlig å se mennesker med krykker og gips rundt om i byen, så her går det hardt for seg. Sportsklatring, flertaulengder – både boltet og naturlig - , buldring, alpinisme og plastikklatring – her er noe for enhver smak. I tillegg til disse aktivitetene kan man nyte dagene mellom med god mat, bading i innsjøene og noe kultur for den som driver med slikt. Dersom man er uheldig og været er dårlig, kan man dra i alle retninger for å finne solstrålene (se oppsummering under). Innsbruck er omgitt av kalkstein og gneis. Det finnes ikke ett stort, berømt klatrefelt her, men heller et utrolig antall mindre felt med både ruter av verdensklasse og ellers ruter av middels til god kvalitet.
Nå som disse mindre feltene er blitt utviklet og boltet er det mange her som ikke føler de trenger å reise langt for å oppsøke de store verdensberømte klatrefeltene i Frankrike og Spania for å stå i kø for å klatre. Her kan man finne ruter av like god kvalitet og man kan ha feltet helt for seg selv til tider.
Turisme er en stor del av økonomien i Tirol. Gondoler, skiheiser, hytter og restauranter er veldig godt utbygd og man kommer seg lett opp og ned i høyden og kan kjøpe mat og drikke overalt. Via Ferrata er noe jeg aldri tenkte var så gjevt, men det har vist seg å være en artig aktivitet innimellom klatredagene og en fin måte å se landskapet på. De har mange utbygde Via Ferrata her og mange ender ved en “Alm” - en hytte som selger øl og Radler og knödel (utsøkt lokal brødsmuleball) og mye annet man kan ønske seg etter slike turer.
Ikke feil å kunne kombinere klatring med skikjøring. Her nyter Mia snøen i Stubaital. Foto: Philip Lauffenburger
Bil og bo
Dersom man har en lengre ferie, er det kult å kjøre nedover Europa med egen bil. Kielferga og Autobahn gjennom Tyskland har fine stoppemuligheter for billig øl og pocket-klatring i Frankejura gjør det lett som en lek å få unnagjort en natt på båt og en dags kjøretur om man vil. Dersom man har kastet seg på hippie-trenden eller var hippie lenge før det ble så inn å være hippie og derfor har bygd om kjerra for å sove i, er det supert. Det er finnes ingen allemannsrett i Tyskland og Østerrike, og det er i prinsippet ulovlig og ikke godt likt å overnatte i bil på de fleste parkeringsplasser og offentlige steder. Det kan bli sett noe gjennom fingrene på i mange land som Tyskland og Italia, dersom man parkerer veldig avsides. Det er vanskeligere sørover i Europa å “parkere avsides” da mye er privat land og det er folk og hus overalt. I området rundt Innsbruck blir det fort veldig vanskelig og man må kjøre et godt stykke unna bebyggelse og hovedveier, så det er nok lettere å respektere de lokale, følge loven og betale for å parkere på en campingplass.
Tilgang på vann og toalett er jo uansett ganske kjekt å ha. Folk er veldig opptatt av å følge loven her og er kanskje i tillegg litt lei av at turister ikke gjør det. Ellers er østerrikerne veldig hyggelige og pratsomme, etter norsk standard iallfall. Dersom man vil slå opp telt, må man leie seg inn på en campingplass. AirBnB, hytter og gjesterom finnes det overalt langs veien og i og rundt Innsbruck. Man kan også fly direkte til Innsbruck, leie bil og bo her. Ellers kan du fly til München, Milano, Vien eller Zurich hvor man kan leie bil, utbygde vans eller bobil.
Wilder Kaiser fjellmasivet fra hytta. Foto: Mia Kvåle Løvmo
Sportsklatring rundt Innsbruck
I alle sidedaler rundt Innsbruck i ca 30-80 min kjøretid, finner du klatrefelt for alle. Det er kjekt å sjekke hvilke felt man vil dra til utifra hvilken vanskelighetsgrad man ønsker, da ikke alle felt er så store og har ikke kvalitetsruter som dekker hele skalaen. Guideboken “Tirol – Sportsklettern in Nordtirol” (Michael Meisl) finnes bare på tysk så vidt jeg vet, men dekker 88 felt og 5000 sportsklatreruter i området - mer å velge i enn du vil. Vertical Life har også en “Tirol: Sport Climbing Guidebook” på engelsk som sikkert også er bra dersom man ikke vil lære seg litt tysk mens man prøver å finne riktig vei til klatrefeltet. Mye informasjon finnes også på nett, som på climbers paradise for eksempel.
Zillertal og Ötztal er dalene med flest klatrefelt av gneis, og rutene her i gneis er virkelig av bra kvalitet. Zillertal er berømt for både buldring og sportsklatring. Ewige Jagdgrunde, Bergstation, Nasenwand og Monkey Island er fire supre crag for å velge ut noen. Det finnes også en egen guidebok for Zillertal med 500 sport og flertaulengder og 1000+ buldre: “Zillertal – Sport climbing, bouldering and multi-pitch routes” (Michael Meisl). Tidligere kunne man bo gratis på campingplassen før Ewige Jagdgrunde. Det var ikke mye å skryte av, tett og gjørmete, men det var gratis. Nå når det koster penger, ville jeg heller brukt pengene på en finere campingplass eller en hytte i Ginzling eller Mayrhofen. Zillertal er full av turister, her fricamper man ikke!
I Ötztal er Niederthai et flott sted som består av svære blokker som rullet ned fra den andre siden av dalen for en god stund siden og man kan finne fine ruter av ulike vanskelighetsgrader. Ötzrau er et veldig lite felt med en håndfull hardere klatreruter av høy kvalitet. Nösslach og Oberried er felt med lettere ruter og så og si uten anmarsj.
Philip Lauffenburger på Motherless Child 8a+ i Zillertal. Foto: Mia Kvåle Løvmo
Kalksteinklatring er det overalt
Chinesische Mauer, Schleierwasserfall, Achleiten og Geisterschmiedwand er utrolig flotte og større klatrefelt man absolutt bør sjekke ut. (Heldigvis er det ikke et krav for å sende rutene at man må uttale navnene på klatrefeltene riktig.) Disse feltene har ruter av ypperste kvalitet! Chinesische Mauer ligger nydelig til i Leutasch og er et stort felt med over 170 ruter. Noen av rutene er bratte og greie å lese, mens flertallet av rutene her er veldig tekniske og det tar lang tid å finne riktig beta. Her er det kjekt å sjekke hvilke ruter som er mest gått da noen av rutene virkelig er umulige og lite repetert.
Schleierwasserfall er et kjent, historisk felt. Det ligger idyllisk til med Wilder Kaiser fjellmassivet over og et fossefall i midten i veggen. Man kan bo på en hytte over veggen, Ackerlhütte, dersom man ønsker å klatre her flere dager, evt. kombinere med fjelltur og flertaulengder (se under). Her er det to parkeringsplasser å velge mellom, men bare en hvor man kan parkere bilen over natta.
Nelle Aqualong 7c i Schleierwasserfall. Foto: Mia Kvåle Løvmo
I Innsbruck har man det historiske “Steinbruch” - mer polert enn Lamborghinien til Kanye West, så det kan man unngå dersom man ikke ønsker å oppleve glatt klatrekultur. Martinswand og Dschungelbuch er det lokale klatrefeltet 10 minutters kjøretur fra Innsbruck by. Det er av høy kvalitet, men det er godt mulig man må prosjektere oppvarmingen, for å prøve noe på sin egen persegrad er bare å glemme dersom man vil føle seg sterk. Sesongen her er uansett best fra november til mars da man trenger noe friksjon på disse godt brukte takene. Jeg er veldig glad for å ha et slikt lokalt klatrefelt som Dschungelbuch så nære, da det finnes mange kule ruter med små lister og teknisk klatring, men også brattere ruter med lengre flytt. Det er en kul vegg som er verdt et kort besøk dersom man ser etter klatring i sola om vinteren eller en vegg som tørker fort.
Området øst for Salzburg, rundt Salzkammergut og Wolfgangsee, er også nydelig. Her er det ikke høye fjell, men mange fine klatremuligheter ved og over de mange innsjøene i området, både enkelt- og flertaulengder. Drachenwand, Plombergstein og Falkenstein skal visstnok være bra. Salzburg er visstnok også en fin by å besøke for kultur og den slags. Ønsker man å besøke Wien, kan man også klatre sør for byen i Peilstein.
Wolfgang See. Foto: Mia Kvåle Løvmo
Tørre vegger
Dersom det regner er Götterwandl min favoritt. Dette er et støvete felt med lavere steinkvalitet og mange selv-produserte tak og lim, men jeg liker det. Det er bratt, alltid tørt, man må virkelig ta i og flyttene er kule. Andre regnsikre felt av god kvalitet er Sparchen og Geisterschmiedwand. Halvannen timers kjøretur vestover finner man veldig kul regnsikker konglomeratklatring i Bürs. Her kan en Hellklatrer føle seg hjemme, men vil trenge noe mer utholdenhet da rutene faktisk er mer enn seks bolter lange. Her er det også noen veldig harde, berømte test-piecer på kiler. Talwächterwand i Telfs, 20 min fra Innsbruck, holder seg også tørr. Denne veggen er veldig løs, med noen OK sekvenser innimellom for de som er veldig gira på en regnværsdag.
Klatresenteret KI, Kletterzentrum Innsbruck, er den tørreste veggen. Denne er absolutt verdt et besøk. Utrolig bra skrudde ruter inne og på den store uteveggen. Her er det også et stort buldreområde inne og ute, treningsrom, speedklatring, kafé og relativt stor sannsynlighet for å møte Adam Ondra, Alex Megos og andre kjente klatrere som trener der innimellom.
Philip Lauffenburger på Uranus 8a+/b i Götterwandl Foto: Mia Kvåle Løvmo
Sendetemperaturer om sommeren
Er det varmt, kan man dra opp i høyden og skyggesidene i Pitztal (Die Unterwelt, Scheibrand), Kaunertal, Zillertal eller Nassereith (Götterwandl). Buldringen rundt Innsbruck passer bedre om sommeren (se under).
Barisfelt
Har man jobbet med sommerkroppen og ønsker å klatre iført barisen og man derfor vil finne sola, evt. prøver å unngå neglbitt i kulda er Achleiten, Kinesische Mauer, Schleierwasserfall, Ewige Jagdgrunde og Martinswand gode alternativ. Seegrube er en annen solvendt vegg med spektakulær utsikt over Innsbruck. Man kan ta gondolen fra midt i byen og opp mot “Nordkette” og nyte flott kalkstein i sola ikke langt unna forfriskningen på restauranten ved gondolstasjonen. Klatringen i Rofan over Achensee er lignende. Gondol opp og fantastisk kalksteinvegger så langt man se, både i sol og skygge. Et bad i nydelige Achensee etterpå er en selvfølge.
Mia på Ares 8a+ i Götterwandl. Foto: Philip Lauffenburger
Mia på Reise nach ixtlan 8a Foto: Ida Marie Høiaas
Meget kort klatring
Buldringen i Zillertal er av verdensklasse. Zillergrund er et stort felt. Da Zillertal ligger noe høyere, kan man også klatre her på varmere dager. I Ötztal finner man også mye fin buldring i for eksempel Tumpen Ache og Sheerwood forest. Silvapark er en flott lekeplass halvannen time kjøretur vest fra Innsbruck. Over 160 buldre spredt rundt på 2000 meters høyde i spektakulære omgivelser. Dette stedet er best om sommeren. Krystallene i gneisen spiser huden, så pass på å tilbringe mer tid på padden enn i veggen – noe som er lett å få til for de fleste buldrere. Man kan bo i bil eller telt på en billig campingplass/parkeringsplass for klatrere med vann og toalettfasiliteter så og si i buldreområdet.
I Silvapark finner du over 160 buldre med spektakulære omgivelser. Foto: Philip Lauffenburger
Alt for lange klatreruter
Flertaulengder, både boltet og naturlig sikret, finnes det i fleng her. Mitt tradrack ligger ubrukt i skapet dessverre mens sportsklatreskoene blir brukt opp på rekordtid. Derfor kan jeg bare beskrive det jeg vet fra andre kilder. Zillertal og Ötztal har fullt av flertaulengder og som man kan tenke seg er klatringen på gneis oftest fastere enn på kalkstein. Av kalk er Wilder Kaiser er et flott fjellmassiv med både fastere og løsere ruter – noe for en hver smak. Man kan bo på en hytte under veggen, Ackerlhütte. “Alpenverein” hyttene er ekvivalent til norges DNT-hytter, og et medlemskap lønner seg fort dersom man benytter seg av hyttene over lengre tid. Da har man også inkludert en verdensbasert reiseforsikring med helikopterredning dersom uhellet er ute. Schüsselkarspitze og Karwendl er to andre store fjellvegger med ruter av ulik vanskelighetsgrad og lengder. Mye informasjon finnes også på nett.
Ackerlhütte med Wilder Kaiser bak. Foto: Mia Kvåle Løvmo
Klatremuligheter rundt Tirol
Med utgangspunkt i Innsbruck kan man dra i alle retninger alt etter værmelding og lyster og man kan lett komme seg til steder i Italia, Sveits, og Tyskland.
Italia
Südtirol har en egen guidebok for sportsklatring like stor som for Nordtirol, det sier sitt. Dolomittene – perfekt for flertaulengder, fjellturer, løping, men også boltet sportsklatring. Sesong: Vår, sommer høst. Arco – perfekt for kombinasjon av sportsklatring, flertaulengder, bading sol og pizza. Sesong: Vår, vinter, høst – sommeren er for varm etter min smak dersom man faktisk vil klatre litt innimellom all badingen.
Sveits
Buldring i høyden i Magic Woods og Gottardo om sommeren, eller varmere temperaturer i Chrionico, Cresciano, Brione, Gottardo og Val di Mello. Sistnevnte har også sportsklatring og flertaulengder. Voralpsee i Sveits, bare to timer unna, har lange sportsklatreruter som jeg gleder meg til å prøve. Her kan man også klatre i skyggen om sommeren.
Tyskland
Frankenjura. Stort område, mange små kalksteinklipper med pockets og harde flytt.
Man kommer seg fort rundt i alpene til steder hvor man unngår regn. Her går Mia Bruce Lee 7c i Arco, Italia. Foto: Philip Lauffenburger
Planlegger du en ferietur, men vil ikke øke flyskammen? Pakk bilen og ta deg en tur til alpene. Jeg tror ikke du vil bli skuffet.
Pakketips
- Mange ekspresser, det er relativt godt boltet her.
- Lommetørkler. Til å tørke tårene. Det finnes mange hardt graderte ruter her som prøver å svekke din egen selvfølelse.
- Solkrem. Sola skinner.
Fjellturer og løping
Her er det lett å finne fine stier og oppnå melkesyre i beina på kort tid. Dersom man beveger seg litt unna de mest tilgjengelige stedene er det ikke mange turister. Stubaital og Zillertal er nydelig. Et par fine turer i nærheten av Innsbruck som jeg kan anbefale er Nordkette ryggen, Vordere Brandjochspitze, Serles og fjellene i Kalkkögel.
Følg Mia på Instagram for inspirasjon!
