Hvite hval - alpinklatretur til Hovenmannen og Kaldfonna.

^{Tekst: Nelson Neirinck / Foto: Nelson Neirinck og Kjetil Grimsæth}

Etter en altfor tidlig alarm på første lørdagen i høstferien, klarte jeg og Kjetil Grimsæth å våkne opp med en kaffekopp i bilen. Det viste seg at kroppen ikke var helt klar for alpine vinterstarter enda da magen protesterte voldsomt på frokost klokka 03.30. Men etter to brødskiver og litt havregrøt ankom vi parkeringsplassen ved anmarsjen til Hovenmannen og Kaldfonna.

Derfra startet vi den tre timer lange innmarsjen til breen. Første taulengde var artig miksklatring med ganske gode sikringer til tross at de ikke alltid var like lette å finne. Noen usikre flytt, men stort sett trygg og god klatring. 

^{Artikkelforfatter Nelson Neirinck og Kjetil Grimsæth med en velfortjent selfie etter en vellykket oppvarming til sesongen.}

^{Tidlig start på tre timer lang anmarsj til breen.}

Andre taulengde traverserer et snøfelt for å komme en taulengde under diederen. Derfra går man en litt luftig taulengde med funky miksklatring med snø på sva. Her var det litt vanskelig å finne gode sikringer der du ville ha dem, men etter noen power-moves klarte jeg å komme opp til en liten snøgrotte. Et snøfelt til gjør det lettere å komme frem til det siste partiet med enda mer miksklatring på rundt 80 meter.

Kul rute med funky klatring. Kanskje ikke her du bruker dine nyeste isøkser... Vi fant bare 15 meter med ordentlig god is, og her og der en liten patch med frost turf som ga en veldig god og trygg sikring for å komme for et vanskelig flytt.

Veien tilbake var dessverre ikke så spennende. Vi vurderte at det var for lite og ustabil snø for å ta veien ned det bratte svaet til Sunndalen, så vi tok storturen rundt baksiden av Hovenmannen. Gjennomslagsføre sørget for at vi sank ned til hofta hele tida og returen ble en skikkelig kamp. Til slutt så klarte vi å finne stien som tok oss tilbake til Sunndalen og bilen. 17 timer etter vi begynte å gå.

Ikke verst for sesongens oppvarmer!