En taubrems kan ikke feile, og den må brukes korrekt.
Alle taubremser som tilbys i dagens marked er laget etter høye kvalitetsstandarder, og strenge krav om sertifisering, så her finnes det ikke produkter som er farlige, i form av materialsvakheter eller produksjonsfeil. Men de kan fremdeles brukes feil, eller man bruker feil brems til feil oppgave.
Hva med tykkelsen på tauet, vil den ha betydning for valg av taubrems, lurer du kanskje på? De aller fleste normale tautykkelser (8,5 til 11mm) vil fungere fint i alle de vanlige taubremsene på markedet, men man bør jo sjekke tallene på hvert produkt. Noen supertynne dobbelttau (under 7,8mm) trenger spesielle bremser, men folk som rigger seg til med slikt spesialutstyr vet som regel hva de holder på med. Et tykkere tau i bremsen vil bremse mer, et tynnere tau vil være enklere å gi ut til den som klatrer. Er du nybegynner, så vil vi anbefale at du vurderer tauet som har litt ekstra tykkelse (feks 9,8-10,5mm) for roligere øving med din nye taubrems.
Veldig mange introduseres i våre dager til klatring gjennom innendørs veggklatring på klatresenter, eller kanskje en klubbvegg. De siste årene ser vi at de aller fleste klatresenter har påbudt bruk av såkalte assisterende taubremser på deres innendørs klatrevegger. Norges klatreforbund støtter dette kravet, og legger dessuten til at de anbefaler bruk av en type assisterende brems også ved klatring på boltede ruter utendørs. Slike påbud og anbefalinger har bakgrunn i et prisverdig mål om å få ned antallet ulykker med bakkefall.
Påbudet utelukker dermed taubremsen som i mange år var det mest brukte sikringsmiddelet, den manuelle tubebremsen. Tubebremsen er en mekanisk taubrems som har til hensikt å hjelpe den som sikrer med å redusere fallhastighet, og hindre bakkefall for den som klatrer, men den krever full tilstedeværelse, erfaring, og aktiv håndtering av sikreren for å kunne hindre bakkefall.
Gjennom et påbud om assisterende taubrems ønsker man forståelig nok å redusere antallet bakkefallulykker på innendørsvegger. Likevel skal en være klar over at dersom man ønsker å bedrive fjellklatring og klatring på flertaulengders ruter vil man nok komme i befatning med mekanisk tubebrems. Disse er gullstandarden for sikring med dobbelttau, de kan rappelleres med, og de har ofte en “guidefunksjon” som gjør det enklere og tryggere å sikre den som følger som andremann. Disse rene mekaniske tubebremsene har dessuten den fordelen at de selv med helt korrekt bruk bremser et fall gradvis, eller “dynamisk”, og slik reduseres eventuelle fallrykk i sikringer som en har plassert selv, også i selve standplassen. En riktig brukt tubebrems kan dermed gi klatreren veldig dempede og mer komfortable fall.
Årsaken til at assisterende taubremser er de mest dominerende sikringsmidlene på dagens boltede klatrefelt og innendørs klatrevegger er soleklar, andelen bakkefall forårsaket av uoppmerksomhet eller lite erfaring hos sikrer reduseres betraktelig, noe som jo er helt topp, selvsagt. Likevel skal en være klar over at det også finnes risiko for at ulykker og uønskede situasjoner kan oppstå med denne typen sikringsutstyr. Man må øve på å bruke bremsen under ryddige forhold, samt alltid utføre kameratsjekk. Det å veilede klatrepartneren på en høflig, men konstruktiv måte er helt sentralt for trygg betjening også av assisterende taubremser.
.jpg)
Kanskje kan det være oppklarende å splitte opp gruppen “assisterende taubremser”.
Vi har geometrisk assisterende taubremser som er en “smartbrems” som gjennom sin form og måten tauet tres i bremsen låser når fallrykk oppstår, egentlig uten at sikreren trenger å bruke hendene for å skape låsing. Likevel anbefales alltid at man praktiserer et solid bremsegrep, og en absolutt tilstedeværelse i sikrer-rollen, også ved bruk av denne typen taubrems. En ulempe med geometrisk assisterende brems er at de går relativt brått i lås,og slipper altså lite tau gjennom i fasen før den låser helt, og dermed blir fall gjerne noe “u-dynamisk” fanget opp, altså en litt brå stopp for den som faller, hvis ikke sikrer er veldig dreven på sikringens kunst, og bra oppmerksom i falløyeblikket, Et lite dynamisk fall gir et ubehagelig rykk for den som faller, men siden man klatrer på faste bolter vil rykket gi liten risiko for å rykke løs sikringer, selvsagt.
En annen ulempe ved bruk av assisterende taubrems, er at man ikke får øvd på å bruke den manuelle tubebremsen, noe som er sørgelig hvis man har store planer for egen fjellklatring, kanskje på flertaulengders ruter, der både fall på egne sikringer og rappeller kan oppstå. Hvis derimot gleden og ambisjonene for klatringen din kun er knyttet til boltede ruter og ruter på innendørs klatrevegger trenger du ikke savne øving med manuell tubebrems i det hele tatt.
Den andre gruppen assisterende taubremser er mekanisk assisterende taubremser. Disse har vanligvis en form for bevegelig del som låser tauet når fallrykk oppstår, forutsatt at tauet er tredd korrekt gjennom bremsen. Her oppstår låsingen ved at tauet løper gjennom bremsen, og drar med seg en bevegelig låsedel uten at sikreren trenger å utføre en aktiv låsehandling. Vi anbefaler likevel solid bremsegrep om tauet også ved bruk av disse bremsene.
Begge kategoriene assisterende taubrems, er avhengige av at tauet trees korrekt for å få ønsket og sikker bremsefunksjon. De kan dermed ikke sees på som 100% idiotsikre, for å si det folkelig.
Assisterende taubremser reduserer temmelig sikkert andelen bakkefall betraktelig på klatresenter og boltede klatrefelt. De må likevel brukes med kløkt, og jevnlig øving og fast kameratsjekk er fremdeles sentralt, men dersom sikreren er uoppmerksom et øyeblikk, så unngår man likevel, høyst sannsynlig, bakkefall.
Per idag finnes det bare en mekanisk assisterende taubrems der sikreren uansett ikke klarer å tre tauet feil, og det er Wild Country Revo. Revo er en form for hybrid assisterende taubrems fordi man kan bruke den som om den var en tubebrems, men så låser den når tauet løper gjennom bremsen over en viss hastighet.
