Giklingdalen rundt

Hodet mitt er fullt av klatredrømmer, og en av de virkelig store har vært Giklingdalen rundt - det vil si å kombinere Trollatraversen med Tårntraversen.

Publisert 19. september 2023

Av Kjetil Grimsæth

Livet i lavlandet la ikke akkurat opp til at denne turen skulle bli noe av. Men da jeg ringte Nelson på overtid og forklarte drømmen min, fikk jeg som svar: «Kult den muligheten hadde jeg ikke tenkt på - så klart, det må vi gjøre!» Så godt å dele en drøm og bli forstått. Selve turen var så full av intense inntrykk som jeg ikke klarer formulere godt i tekstform, så jeg nøyer meg med en svært nedkortet versjon av turen samt et utvalg bilder med turbeta til de spesielt interesserte.

Konseptet

La meg bruke et avsnitt på å utdype linjevalget. Vi starter med den kjente såkalte komplette Trollatraversen som starter opp Sydøsthjørnet på Skarfjells sydtopp og går videre via Skarfjells midttopp og stortopp før den går via Trollporten, Snøskar, Nordre Trolla, Store Trolla, Søre Trolla og Pinakkelskaret og Hoåsnebba. Denne klassiske turen gir utallige meter med kul klatring opp vegger, knivegger og spir som mange drømmer om å gå på én dag. Men hvorfor skal moroa slutte der? Etter nedstigningen fra Hoåsnebba virker det veldig naturlig å fortsette videre oppe på Såtbakkollen, Tåga, Tårnfjell og til slutt opp på Innerdalstårnet. Vips har du Giklingdalen rundt, en vakker drøm for de få som forstår meg.

Turen

Klokka ringte 04:00 og vi startet dagen med kaffe, grøt og proteinbars. Vi klatret med et ganske generøst rack, men med kun ett halvtau. Til rapellene hadde vi et ekstra 6 millimeter RAD line. I tillegg prøvde vi å være disiplinerte med vanninntaket og bekledningen. Her skulle vi ikke svette unødvendig, for med to liter vann til Trollatraversen, måtte vi passe på.

Sydøsthjørnet og Trollatraversen gikk smooth som føkk. Vi runna opp Sydøsthjørnet på tak så store som grønne buldre. Og bortover eggen gjorde vi gode veivalg som fikk oss raskt gjennom opptakene. Vi hadde virkelig mye igjen i tanken både fysisk og psykisk da vi fylte på vann i enden av Giklindalen vel nede fra Hoåsnebba.

Turen opp til Såtbakkollen og videre til Tåga ble drøy for min del da vi rushet for å få mest ut av lyset på vei ned den eksponerte eggen fra Tåga. Trollatraversen hadde vært i tjuefire karat, men da vi skulle ned eggen fra Tåga dro skyggene i meg. Til slutt satte vi et rapellanker mens jeg sippet noe energisirup. Tryggheten og energien kom tilbake og vi malte videre bort mot Tårnfjell. Navigeringen gikk tregt i mørket, spesielt da lykta mi slo inn på sparemodus. Normalveien opp til Tårnet føltes lang, selv uten sekker, men nå visste vi at det gikk veien.

Vel nede fra Tårnet klarte vi å misse hytta med noen hundre meter. Vi følte oss i ganske bra form, men var nok på en snurr. Vi ankom trappa etter 20 timer og 49 minutter på tur. Takk Nelson for et stort eventyr - denne turen ga minner som skinner.