Det ble ingen fartsrekord oppover, selv om sekken var relativ lett. For utsyr hadde jeg med TLT 8 Carbonio, Blacklight 74, 2 isøkser, hybrid stegjern, en lett sele, 2 isskruer, abalokov krok, et lite kile sett, noen bankebolter, 60 meter dyneema tau, dun jakke, GoPro, noen kjeks og en halvliter vann. Jeg fikk et lite glimt av sola på toppen av ryggen før skydekket tettet seg til igjen. Det var ikke særlig mye utsikt akkurat da så jeg tok ikke mange bilder, men byttet om fra stegjern til ski. Fra toppryggen er det svært komplekst terreng for å komme seg inn i hovedrenna. Her er det bratt og eksponert med masse klipper som må traverseres over. Det ble en forsiktig framgang, men med litt sidestepping klarte jeg å komme meg nedover et stykke før jeg måtte ta av meg skiene. Her måtte jeg bytte tilbake til stegjern for så å klatre opp en rygg, og over til hovedrenna på skikjørers venstre.
Nå hadde jeg kommet unna den komplekse delen av terrenget og kunne nyte flere hundre høydemeter fin, vedvarende rennekjøring. Det var kremføre så jeg økte farten og la hoppsvingene på hylla frem til de siste 50 meter hvor snøen gikk over til is. Renna er så lang at du glemmer av og til hva som ligger under deg og bare nyter svingene, men nå var isøksa i hånda og hver sving nøye kalkulert. 5 meter over isen bytter jeg tilbake til stegjern og klatrer ned uten sikring til isen blir bra nok til å lage en abalakov. Med 60 meter tau kan jeg kun rappellere 30 meter om gangen, så jeg er glad når isen er tjukk og tar en lang skrue.
På de to første rappelene var isen tjukk og god. Men den ble tynnere og tynnere jo lenger ned på svaet jeg kommer. På den tredje rappellen var ikke isen lengre bra nok til at jeg stoler på en abalakov, så jeg bruker litt ekstra tid på å lage to. Langt under meg ser jeg Johanna og Ada kjøre ski nedover mot Blåisvannet. De skal nok rekke ferga tilbake til Tromsø, men det er hyggelig å vite at noen vet hvor jeg er. På den fjerde rappellen er ikke isen bra nok for en skrue, og fjellet under er så kompakt at det er vanskelig å sette noen sikringer. Til slutt får jeg satt inn en bankebolt og en liten kile. Hverken bankebolten eller kilen er så god som jeg skulle ønske, men alternativet er å klatre opp fossen usikret. Jeg banker kilen godt fast med isøksa og utligner ankeret. Jeg belaster det flere ganger mens jeg henger fortsatt i de to abalakovene over meg. Til slutt er jeg fornøyd, ankeret er bra nok og jeg drar ned tauet.
|